Nyheter

Håndball-
Norge savner minoritetsjenter

Mens fotballgutta som skal ta Norge til EM, er en fargerik flokk, er håndballjentene som kjemper om EM-gull blendahvite.

I morgen spiller håndballjentene semifinale i EM. Landslaget er desembers store julestjerner. Men det er ingen med minoritetsbakgrunn på hverken landslaget eller elitenivå. Eva Skei, leder for integrering i Håndballforbundet, mener det er selvsagt at de beste spillerne må være på landslaget. Men problemet stikker også dypere, sier Skei:

– Dagens landslag og topplag gjenspeiler på mange måter den generelle aktiviteten i håndballklubbene. Det er få jenter fra minoritetsmiljøet som spiller håndball. Og de få som deltar som barn faller fra tidlig. Derfor er det få minoritetsjenter å se i de ulike aldersklassene – og ingen på toppnivå.

Skei mener Håndballforbundet er ­bevisst på at de har en jobb å gjøre fremover.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mangler støtte

Åse Strandbu er professor ved Norges idrettshøgskole og har forsket mye på innvandrerjenter og idrett. Hun mener vi ofte tillegger minoritetsforeldrene mer konservative holdninger enn det som er realiteten.

Mange snakker om at foreldrene ikke vil at jentene skal delta fordi det fører til det ene og det andre, eller at det er fordi jentene må bruke hodeplagg og lignende. Ofte stemmer ikke det, sier Strandbu.

Hun mener det heller er snakk om kultur og forståelsen av jenteidrett som mangler. Hun tror fotballgutter har et helt annet utgangspunkt, selv om det uansett er vanskelig å bli proff.

– For å komme opp på et høyt nivå må du ha utrolig mye støtte fra egne foreldre og miljøet rundt deg. Minoritetsgutter som vil spille fotball på høyt nivå, får nok mer støtte fra foreldrene, som ikke har noe særlig forhold til jenteidrett, sier Strandbu.

Store forskjeller

«Ulike forskningsrapporter viser at færre jenter med ­minoritetsbakgrunn er medlem i et idrettslag enn både gutter med minoritetsbakgrunn og ungdom fra majoritetsbefolkningen av begge kjønn», står det i rapporten «Kom igjen, jenter!», som ble laget av et offentlig utvalg og overrakt kulturminister Thorhild Widvey i april.

Rapporten viser tydelig at forskjellene mellom gutter og jenter med minoritetsbakgrunn er mye større enn forskjellene mellom gutter og jenter uten minoritetsbakgrunn.

Utvalget mener det er foreldrene, ikke ungdommenes egenskaper eller vilje, som står i veien. Fozia Ahmad satt i utvalget og er trener for et jentecricketlag i Oslo. Hun mener dagens situasjon er problematisk.

– Den profesjonelle idretten bør gjenspeile befolkningen og vi bør gjøre mer for å få med minoritetsjenter, sier ­Ahmad.

Faller fra

– Vi merker at minoritetsjentene faller i fra. Klart at det er et problem, sier Vigdis Røed nestleder i håndballgruppa i Holmlia Sportsklubb i Oslo.

Det er mange unge jenter med innvandrerbakgrunn med på lagene i ­deres klubb. Men frafallet starter ofte når jentene kommer i puberteten, forteller Røed. Noen av jentene får restriksjoner hjemmefra, som at de skal spille i hijab og langbukse.

– Det godtar vi naturligvis, men det kan være en ulempe om de virkelig skal nå toppnivå, sier Røed, som også merker at foreldrene ofte vil at jentene skal satse mer på skolen.

Eva Skei i Håndballforbundet bekrefter at de ser det samme.

– Foreldre med minoritetsbakgrunn ser ut til å være strengere med jentene, og vil ofte at de skal prioritere skole, sier hun.

Eliten

Håndballen har hentet mye ­inspirasjon fra Fotballforbundets arbeid. I motsetning til håndballen har fotballen­ klart å få frem jentetalenter som har kommet seg opp på elitenivå, som Nasra Abdullah som spiller for ­ ­Vålerenga Fotball Damer.

– Håndball er nok mindre kjent som sport globalt, det kan være noe av årsaken. Men jeg tror håndballen er på vei i riktig retning. Om ti år kan det godt henne­ vi finner minoritetsjenter på toppnivå også i håndballen, med det arbeidet og den utviklingen som er nå, sier Henrik ­Lunde, leder for inkludering i Norges Fotballforbund.

Han er enig i at det er kommunikasjonen med foreldrene som er den store utfordringen i alle idretter.

– De må forstå at idretten er et trygt sted å sende ungene, også tenårings­jenter. Her er det ingen alkohol, og trygge voksenpersoner, sier Lunde.

Forbilder

Lunde tror dagen da en jente med minoritetsbakgrunn blir tatt ut på landslaget i håndball fordi hun en av landets beste spillere, vil bli en merkedag for idretten og bety enormt for rekrutteringen.

– Rollemodeller er absolutt viktig. En jente med minoritetsbakgrunn vil mye lettere inspirere andre jenter i ­minoritetsmiljøer enn det jeg eller andre hvite menn noen gang vil kunne klare, sier Lunde.

På Holmlia i Oslo opplever Røed også utviklingen som positiv.

– Hele idrettsmiljøet er veldig positive til å få med jenter med minoritetsbakgrunn. Så om noen av de ønsker å ta kampen for å bli så gode at de kan kjempe om en plass på landslaget, tror jeg de ville få veldig mye støtte, sier Røed.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter