Hamas tar eiendommer

For syv år siden kom Hamas til makten på Gaza-stripen.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er Hamas ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettighetene, siden den tok makten i Gaza i 2007. Forsker Bill Van Esveld har tidligere undersøkt forholdene i Gaza.

– Da Hamas overtok makten var forholdene kaotiske. Organisasjonen lovte å innføre lov og orden og få slutt på korrupsjonen. Samtidig har det sivile samfunnet blitt skviset, sier han.

Van Esveld peker på flere menneskerettighetsbrudd:

• Tortur

• Urettferdig rettssystem

• Krenkelser av ytringsfriheten og forsamlingsfriheten

• Konfiskeringer av privat eiendom uten rettmessige prosesser.

LES OGSÅ: FN fordømmer Hamas-raketter

Undertrykkelse. Forskeren viser til at det har vært vanskelig å være kritisk til regimet. Journalister og bloggere kalles gjentatte ganger inn til avhør. Protester og demonstrasjoner slås ned på.

– I tilfeller som HRW undersøkte, fungerte rettssystemet . Ikke bare ble personer mistenkte for kriminalitet nektet rettighetene sine, men rettsystemet ble brukt til å undertrykke kritikerne av Hamas, sier han.

Van Esveld sier også at Hamas i 2011 konfiskerte landeområder fra privatpersoner på Gaza. Selv om folk flest ikke berøres av dette har mer enn 700 mistet sine eiendommer, bare i de tilfellene Esveld undersøkte.

Blant eiendommene myndighetene konfiskerte var et strandområde. Politiet foretok midlertidige arrestasjoner og holdt tilbake menn i område, tvang kvinner og barn ut av hjemmene sine og rev bygningene. og områdene konfiskert under påskudd av at det var «statlig land».

Konfiskeringene av eiendommene ble begrunnet med at dette var «statlig land». Det overrasket Van Esveld. Dette er nemlig den samme retorikken som Israel brukte for å okkupere områder på Vestbredden, sier den kanadiske forskeren.

LES OGSÅ: – Hamas har flere langdistanseraketter

– Støtten øker. Også Åshild Eidem, forfatter av boken Spillet om Gaza: Krigerne, smuglerne og aktivistene bekrefter at Hamas bryter menneskerettighetene. I arbeidet med boka bodde hun en periode i Gaza og fulgte tett flere palestinere med vidt forskjellige livssituasjoner.

Selv om det er mye misnøye med Hamas blant palestinere, øker støtten til de militante organisasjonene som finnes i området når man opplever angrep fra Israel. En av damene hun fulgte tett i arbeidet med boken var en uttalt kritiker av Hamas. Men hun sa: når du blir bombet og føler deg uttrygg overalt, slutter du selvfølgelig opp om de militante. Palestinerne ser på de militante som sitt forsvar mot den langt sterkere israelske hæren.

Interne sprik. Hamas vant valget i de palestinske selvstyreområdene i 2006. Organisasjonens valgseier kan forstås som en motreaksjon til korrupsjonen som preget den politiske bevegelsen Fatah. Men mange vestlige land ville ikke anerkjenne den nye regjeringen. Dermed forsøkte Hamas å danne samlingsregjering med Fatah. Men stridigheter førte til væpnede kamphandlinger mellom organisasjonene, noe som resulterte i at Fatah tok styringen på Vestbredden, mens Hamas tok makten på Gaza i 2007.

Eidem understreker at Hamas ikke er en enhetlig organisasjon, slik det noen ganger kan virke som i mediene.

– De er en organisasjon med mange fløyer og ulike interesser.

Både når det gjelder militante og politikk er det interne sprik i Hamas.

– De har løse kanoner, sier hun.

Hamas har også medlemmer som ønsker at organisasjonen skal være mer aktive og konfronterende i den militante kampen mot Israel, og dermed legger press på lederskapet, ifølge Eidem.

Organisasjonen består også av flere deler, som favner både politikk, militæret og sosialhjelp. Blant annet driver organisasjonen flere velferdstjenester som kommer palestinerne til gode, slik som barnehager.

– Mer moderate. Journalisten understreker også at Hamas er mer moderate enn flere av de andre islamistiske organisasjonene i Gaza. Dette har imidlertid ført til at mer hardbarkede patrioter mener de ikke gjør nok.

– Hamas har prøvd å stoppe ekstremistiske grupper som har sendt raketter inn i Israel. Dette har vært upopulært blant deler av den palestinske befolkningen og har skapt intern splid i Hamas.

Også Dag Henrik Tuastad, midtøstenforsker ved UiO og forfatter av boken «Palestinske utfordringer», understreker at Hamas har forsøkt å stoppe rakettangrep mot Israel ved å patruljere grensen.

Svekket. Tuastad sier Hamas ikke har sendt raketter mot Israel mellom 2012 og 2014. Forskeren mener Hamas vil unngå represaliene fra Israel og derfor vil stoppe rakettene.

– Hamas sitt styre i Gaza har øyensynlig blitt svekket i takt med den økonomiske krisen. Det siste året har vi sett en større grad av kontroll gjennom sikkerhetsapparatet.

Etter at tunellene fra Gaza til Egypt, som ble brukt til å føre inn varer til landet, ble stengt av Egypt, har den økonomiske tilbakegangen vært stor.

Åshild Eidem mener den økonomiske blokkaden fra Israel og Egypt er svært uheldig.

– Dette er en langt viktigere årsak til at palestinernes livsvilkår er vanskelige enn Hamas-styret.

Terrorlistet. Imidlertid står organisasjonen på EUs terrorliste. For å fjernes fra denne må Hamas avstå fra vold, akseptere tidligere avtaler som er inngått med PLO og anerkjenne Israel, sier Tuastad.

Det er vanskelig for Hamas å anerkjenne staten Israel, tror han. Men han påpeker at bare to land i Midtøsten anerkjenner staten Israel – Egypt og Jordan.

Forskeren mener kriteriene for å bli listet opp som terrororganisasjon på EUs liste bør diskuteres.