– Ap pynter på historien, sier helseminister Bent Høie (H).
I reservasjonsdebatten som har rullet de siste månedene har Ap stått fremst i køen for å kritisere regjeringens reservasjons-ja. Senest i stortingsdebatte i forrige uke kom Ap med påstander om at regjeringen nå strammer inne på kvinners mulighet for abort:
– Jeg mener alvorlig talt at dette er er alvorlig tilbakeskritt for likestillingen, og for kvinners rettigheter som pasienter i helsevesenet, sa Lene Vågslid.
– Å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot blant annet å henvise til abort, er en innskrenking av kvinnenes frihet og rettigheter, sa Irene Johansen.
– Forslaget, som har skapt stor bekymring, åpner for at leger ut fra hensyn til egen samvittighet kan nekte kvinner lovfestet helsehjelp, sa Tove Karoline Knutsen.
LES OGSÅ: Den nye abortdebatten skaper harde fronter
Slik var praksis. I 2009 var tonen en annen. Da presiserte Arbeiderpartiets helseminister at fastleger kunne reservere seg og kalte det «reservasjonsrett». De kunne reservere seg, både mot å henvise til abort, men også mot å henvise lesbiske til assistert befruktning.
I et svarbrev fra daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), til tidligere KrF-representant Laila Dåvøy i 2012, forklarer statsråden hvordan reservasjon for fastleger har blitt praktisert.
LES OGSÅ: 'Reservasjonsdebatten er en politisk skinndiskusjon'
• «Helsetilsynet har i rundskriv fra 1995 og i senere praksis, blant annet i tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort med videre av samvittighetsgrunner».
• I et brev fra Helsedepartementet til Rådet for legeetikk 24. februar 2009, da Bjarne Håkon Hanssen var Aps helseminister, skrev departementet følgende: «Etter departementets oppfatning er det intet rettslig i veien for at legen kan gis en reservasjonsrett dersom kommunen legger til rette for at det lesbiske paret kan få samme hjelp av en annen lege».
• I et annet brev fra Helsedepartementet til Legeforeningen i juni samme år, viser de til utsaget om at «det er intet rettslig i veien for at legen kan gis reservasjonsrett», men presiserer at ordet reservasjonsrett var uheldig, og understreker at det er snakk om en mulighet, eller en adgang til å reservere seg.
• I samme brev skriver de også videre: «Kommunen har i utgangspunktet stor frihet til å planlegge og organisere sin helsetjeneste, innenfor lovens rammer. Dette prinsippet har også vært lagt til grunn i andre saker, blant annet når det gjelder henvisning til abort».
LES OGSÅ: KrF-Dagrun kaller 8. mars-parole pinlig
– Bemerkelsesverdig. Nå reagerer helseminister Høie på at Arbeiderpartiet ikke står åpent frem og forteller velgerne hvilke praksis de tidligere har godkjent.
– De prøver å pynte på historien. Denne saken viser på en veldig illustrerende måte at det er en retorikk fra Ap i denne saken som ikke samsvarer med hva de faktisk har ment før, sier Høie og fortsetter:
– Det er bemerkelsesverdig at det de i dag kaller for en omkamp om abortloven, var Aps politikk frem til 2011.
Mens Helsedepartementet senest i 2009 presiserte at fastleger kunne reservere seg mot å henvise lesbiske til assistert befruktning, strammer Høie nå grepet og begrenser reservasjonsadgangen til kun å handle om abort eller aktiv dødshjelp.
– Hvorfor strammer du inn?
– Vi ønsker å sikre oss at denne reservasjonsmuligheten er innenfor, det jeg vil kalle, universelt, anerkjente etiske problemstillinger knyttet til liv og død. Hvis man inkluderer assistert befruktning blir grensene mer flytende. I dag blir legestanden stadig med multireligiøs, og i fremtiden kan det da bli vanskelig å sette en grense, sier Høie.
LES OGSÅ: Geir Lippestad: – Færre aborter bør være et felles mål