Nyheter

Forsker mener kristenfundamentalister er parasitter

Skillelinjene var utradisjonelle i debatten om Human-Etisk Forbund.

For omlag tre uker siden hevdet Torkel Brekke, professor i religionshistorie og rådgiver i tankesmia Civita, i Vårt Land at Human-Etisk Forbund (HEF) er en «parasittisk» organisasjon som lever av å være i skyttergravskrig mot kirken.

LES SAKEN HER: Humanetikere er parasittiske

Uttalelsene har skapt debatt og i går var flere av partene samlet under samme tak på Litteraturhuset i Oslo.

Innledningsvis gjentok Brekke deler av kritikken mot HEF. Han mener den moderne ateismen er parasittisk på kristendommen, men understreket at det ikke ligger en verdidom i dette, og at han er åpen for å bruke andre ord. HEF har blant annet lånt rammeverk og form på overgangsritualer, mener Brekke.

– Historien viser at HEF ofte har vært reaktiv i måten å drive politikk på. Kampen mot statskirken og KRL-faget har ført til noe positiv, men er i utgangspunktet reaktiv. Kanskje skyldes noe av den litt agressive og smålige i kulturen i HEF denne reaktive politikken, spurte Brekke.

På spørsmål om kristendommen er parasittisk på jødedommen, trekker Brekke fram en annen parasittisk gruppe.

– Moderne kristenfundamentalister er totalt parasittiske på vitenskap. Vitenskapen skjøt fart på 1800-tallet og uten denne utviklingen ville vi ikke hatt den kristenfundamentalismen vi ser i USA i dag.

LES MER: Lever Human-Etisk Forbund av å kritisere de kristne? Jens Brun-Pedersen møtte leserne i nettmøte. Les svarene her

Bente Sandvig, fagsjef i HEF, sier Brekke har noen gode poenger.

– Men det er ikke så lett å være noe annet enn reaktiv når det er flertallet som legger premissene for politiske debatter. Jeg skulle gjerne satt en annen dagsorden, men det er ikke alltid så lett. Derfor er vi ofte å finne i media når vi reagerer på noe.

LES MER OG DISKUTÈR: «I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme», skriver Olav Egil Aune på verdidebatt.no.

Nyttig idiot. Etter at Brekke og Sandvig hadde holdt sine innledende utlegg, stilte debattleder spørsmål og åpnet for et utvalg av kommentatorer.

Trygve Wyller, dekan ved Det teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener HEFs religionskritikk har gått ut på dato og er i utakt med den aktuelle, humanistiske religionskritikken.

Wyller mener også at HEF har hjulpet fraksjoner innenfor kirken.

– Levi Fragell og HEF har vært nyttige idioter for krefter innenfor statskirken som har ønsket å bygge ned institusjonen.

Wyller mener lavkirkeligheten og humanetikerne har gjort felles front og viste til Borg-biskop Atle Sommerfeldt som tidligere i år beskyldte frikirkene og HEF for å stå i en vanhellig allianse mot statskirken.

– Den er enda mer vanhellig enn han sier, siden denne utviklingen har røtter helt tilbake til teologen Gisle Johnson på 1800-tallet, via Ole Hallesby og utvikler seg videre med Andreas Aarflot. De stod for en alternativ type kirketenkning basert på personlig tro og dedikasjon fremfor det kollektive, institusjonelle.

– Den norske kirkes egne ledere i ulike organisasjoner og på ulike nivåer har stått for den egentlige nedbyggingen av statskirken, mener Wyller.

Parasittisk? Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd synes det er provoserende at Brekke omtaler HEF som parasittisk. Pinsevennen mener mye av religionshistorikerens kritikk av de humanetiske seremoniene også rammer frikirkene, særlig dem med et baptistisk dåpssyn. Disse har utviklet barnevelsignelse og alternativ til konfirmasjon som paralleller til de lutherske og katolske seremoniene.

– Det er behovet for alternativer som har ført til dette. Det mener jeg er legitimt.

Dagbladet-kommentator John Olav Egeland er ikke imponert over deler av kritikken mot humanetikerne.

– Jeg synes det er merkverdig at en religionsviter kritiserer HEF for å være parasittisk når kristendommen opprinnelig var en jødisk sekt og har sugd til seg andre religioners tradisjoner og dogmer i stort omfang.

– Ønsker hegemoni. Han tror Den norske kirke er den største trusselen mot likestilling mellom trossamfunnene.

– Jeg registrerer med betydelig undring hvordan kirken tviholder på sin særstilling og ikke engang gidder å kamuflere at målet er hegemoni, begrunnet i tradisjon og historie.

Men Egeland mener HEFs manifest viser en mangel på særpreg.

– Jeg synes det er drøyt å kalle denne oppramsingen av selvfølgeligheter, menneskerettigheter og alminnelig borgerlig dannelse for et livssyn.

Etikk. Også Brekke stilte spørsmål ved hva som er kjernen i humanismen og om hva som vil være organisasjonens visjon dersom de får gjennomslag i kampen mot statskirkeordningen. Bente Sandvig trakk fram både forståelsen av virkeligheten og etikk som kjernen i sitt svar til Brekke.

– Vi leter etter svarene i det naturlige, ikke i det metafysiske. Menneskets og jordens tilblivelse må forstås ut fra vitenskapen. Empati er viktig og må utvikles i relasjon til andre mennesker. Mennesket er ikke preget av arvesynd eller en forutbestemt skjebne, men er frie. Vi er opptatt av livet her på jorden.

Etterlyser definisjon. Sandvig viste til at troen på at det er mulig å leve et moralsk og godt liv uten at en tro ligger i bunn, var et viktig poeng for Kristian Horn, grunnlegger av HEF.

Humanetikeren etterlyser en tydeligere definisjon av hva som er «kristent», med utgangspunkt i det kristne.

– Den kristne kulturarven blir ofte et tåkete begrep. Hva er det spesifikt vi ønsker at våre barn skal lære om? Det bør tydeliggjøres.

Sandvig mener for mye kalles kristent.

– Alt som er godt blir kalt kristent. Det blir galt. Likestilling utlegges som en kristen dyd, men mange av oss som har levd en stund vet at slik var det ikke for en tid tilbake siden.

Analyseproblemer. Da det ble åpnet opp for spørsmål fra salen, var det mange humanetikere som grep ordet, deriblant Lars Gule. Han kritiserte religionsvitenskapens behandling av HEF.

– Torkel Brekke er ikke i stand til å analysere et humanistisk livssyn på humanismens egne premisser.

Det tror Gule skyldes religionsvitenskapen tradisjonelt har vært opptatt av religionene og derfor får problemer med å analysere sekulære livssyn.

– HEF kan bli flinkere og tydeligere på å tydeliggjøre sine livssyn. Men det er ikke lite å erkjenne at vi har felles verdier i menneskerettigheter og demokrati, og forsøke å anvende disse i praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter