Derfor kjøper du klær fra barnearbeidere

Du rister trist på hodet når nyhets­sendingene viser barnearbeidere som arbeider under uverdige forhold. Neste dag går du inn i en klesbutikk og kjøper et plagg laget av de samme barnearbeiderne. Hvordan er det mulig?

Dette paradokset er undersøkt av David Eriksson ved Textilhögskolan, en avdeling av Högskolan i Borås i Sverige. Han har tatt for seg tre ulike for­syningskjeder, altså fra varen­ produseres til den blir solgt i butikken, for å finne ut hvor det moralske ansvaret forsvinner.

– Det virker som personer over hele forsyningskjeden, fra arbeidere til konsumenter, etterlyser etisk atferd og bærekraftighet. Likevel fortsetter problemet, påpeker han i doktoravhandlingen sin, ifølge forskning.no.

– Disse personene er forbrukere, medarbeidere og bedriftsledere. De finansierer og leder dermed organisasjoner som skaper resultater de hevder er umoralske.

LES OGSÅ: Kailash rørt av Malalas blodige skoleuniform

Ulykker

Tekstilindustrien er heftet med ulykker og dårlige arbeidsforhold. I 2013 kollapset en fabrikkbygning i Savar i Bangladesh, der mange arbeidet med å lage billige klær for vestlige merker. 1.129 mennesker ble drept. Likevel fikk ikke dette noe utslag for salget.

Eriksson ser på moral som noe som «flyter» gjennom hele ­produksjonskjeden. Men noen steder blir det lekkasjer. ­«Moralsk frakobling» kaller Eriksson det.

– Punktene der moralen brytes, er der vi slutter å kjenne ­ansvar. For eksempel når vi gir ansvaret videre til en under­leverandør, sier Eriksson.

Det finnes psykologiske teorier som sier at mennesker har åtte strategier for å slippe ansvar. Eriksson mener at disse strategiene også kan overføres til produksjonskjeder. Her er noen ­eksempler:

* Moralsk rettferdiggjøring (barna som arbeider her ville hatt det verre andre steder).

* Flytte ansvar (vi har en god avtale og det er underleverandørene som har ansvar for at den følges).

* Forvrengning av konsekvensene (vår virksomhet er så liten at det i prinsippet ikke spiller noen rolle i den store helheten).

Andre strategier som Eriksson fant, var ansvarspulverisering, de-humanisering og å gi uetisk praksis andre merkelapper.

LES OGSÅ: Ikke et godt nytt år for mange barn

Menneskers moral

Da Eriksson delte inn produksjonskjeden i ulike undergrupper, fant han ut at moralstrømmen ble brutt i hele seksten av dem. Alle seksten tilfellene passer inn med noen av de åtte psykologiske teoriene. Eriksson konkluderer derfor med at grunnen til at man ikke kjenner på et ansvar, henger nøye sammen med hvordan ­produksjonskjedene er bygd opp.

– Men jeg vil poengtere at bedrifter eller grupper ikke har moral, det er det kun individer som har. Alt avhenger altså av enkeltpersoner, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!