Amper diskusjon om transseksualisme

Organisasjonene for medlemmer med diagnosen transseksualisme krangler etter Vårt Lands oppslag om kjønnsoperasjoner denne uken.

– LLH jobber for det som beskrives som transpersoner. Den betegnelsen kjenner ikke vi oss igjen i, sa kjønnsopererte Tone Maria Hansen, daglig leder for Harry Benjamin Ressurssenter, da Vårt Land intervjuet henne.

Les saken der Tone Maria Hansen kritiserer kristenledere for uvitenhet om kjønnskorrigering: «Det hjelper ikke at du er glad i meg hvis du ikke aksepterer meg»

– Vi representerer kjønnsopererte, svarer LLH, som er en forkortelse for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bibile og transpersoner i en e-post til Vårt Land.

Nå anklager organisasjonen Tone Maria Hansen for uvitenhet og for å spre feil informasjon om dem.

Mann eller kvinne

Tone Maria Hansen kritiserer blant annet LLH for å kalle mennesker som får kjønnskorrigerende behandling for «transpersoner».

– Det uttrykket bruker vi ikke overhodet. Diagnosen vår heter transseksualisme. Men selv om vi har denne diagnosen, er vi ikke vår egen diagnose, sier Hansen.

Videre skriver LLH dette om transpersoner på sitt nettsted:

«Noen transpersoner er kvinner eller menn, andre er hverken menn eller kvinner og noen kategoriserer ikke sin egen identitet i forhold til disse kategoriene. Transperson er som oftest ikke en kjønnsidentitet, men en beskrivende kategori»,

Det får Hansen til å kritisere dem for å definere bort tokjønnsmodellen, som mange kjønnsopererte ifølge henne har som et grunnlag for sin identitet.

Transperson

Stein Wolff Frydenlund er leder for LLHs transpolitiske utvalg. Han sier at «han selv er et eksempel på at Hansens uttalelser om LLH ikke stemmer».

– Jeg har gått gjennom samme type behandling som Tone Maria Hansen på Rikshospitalet. Vi har medlemmer i LLH som også har medlemskap i Harry Benjamin Ressurssenter. Dette vet Tone Maria Hansen.

Han avviser kritikken fra Hansen om bruken av ordet «transperson» og sier «det er mange måter å definere identitet på».

– Tone Maria Hansens måte å gjøre det er én måte, men det er også ganske vanlig å bruke transperson som en sekkebetegnelse, eller bruke det som noe annet enn mann eller kvinne, svarer Frydenlund.

«Snevert kjønnssyn.» I en rekke programmer forteller TV2-serien «Født i feil kropp» historien til 16 mennesker som opplevde en annen kjønnsidentitet enn sitt fysiske kjønn. Noen av dem er kjønnsopererte, andre har ikke kommet så langt.

– Vi er ganske kritiske til uttrykket «født i feil kropp». Ikke alle transpersoner ønsker å endre kroppen sin, sier Frydenlund.

Han bekrefter også at «ikke alle av våre medlemmer oppfatter seg som mann eller kvinne».

– Noen ønsker ikke å bli definert som kjønn, andre opplever seg et tredje kjønn eller en transperson. Vi synes at tokjønnsmodellen bygger opp under et snevert kjønnssyn. Det er ikke så enkelt.

– Står ikke Harry Benjamin Ressurssenter fritt til å mene at dere opererer med definisjoner som gjør at dere ikke representerer samme gruppe?

– Det er faktisk feil. Det trenger ikke være noen motsetning. Det finnes folk som er medlem i begge organisasjoner, svarer Frydenlund.

– Du mener fortsatt Hansen har lavt kunnskapsnivå og at dette ikke handler om ulike interesser og ulike syn på kategorier?

– Ja. Hansen vet at vi har hatt politikk på området siden 2006 og at noen er medlemmer i begge organisasjoner.

«En pasientorganisasjon»

Daglig leder i Harry Benjamins Ressurssenter, Tone Maria Hansen, «den enkelte selv må velge hvilken organisasjon man føler seg hjemme i».

– LLH får gjerne kalle seg en interesseorganisasjon for denne gruppen, selv om jeg ikke kan se at de har gjort noe positivt. Mitt budskap var at Harry Benjamin Ressurssenter er en pasientorganisasjon for dem som søker, har eller har hatt behandling ved Rikshospitalet. Det er ikke LLH, sier hun.

«Meningstyranni»

Lege og professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, sier at «det hadde vært enklere hvis alle med diagnosen transseksualisme mente det samme».

– Men det gjør de ikke. Vi må erkjenne at navnet skjemmer ingen og at enhver må velge det navnet de synes er best.

Selv kalte jeg meg transvestitt for 25 år siden. Nå kaller jeg meg bare «trans», eller «uspesifisert trans». Og så bruker jeg pronomenet «hen» om meg selv.

Benestad sier «det på den ene siden er meningstyranni, mens man på den andre siden opplever at noen bruker navn på seg selv som ikke passer».

– Det sårer noen. Hele situasjonen er veldig lei. Vi bruker ressurser på ting vi ikke burde bruke dem på, sier han.