Vil gjøre det littegrann bedre å være til

Det norske solistkor feirer 25-årsjubileet med konsert lørdag kvel. Da Grete Pedersen overtok Solistkoret etter Knut Nystedt i 1990, hadde hun to målsetninger:

1) Kvaliteten skulle løftes så høyt hun maktet.

2) Sangerne skulle få betalt.

Nivået har de holdt oppe hele tiden, og i fjor fikk de statsstøtte som monnet.

– Etter 24 år satt jeg med en juvel av et kor, med internasjonal anerkjennelse og kunstnerisk toppkvalitet. Men jeg følte at jeg ikke kunne klare å holde nivået uten å presse sangerne til det uforsvarlige. Jeg var rett og slett i ferd med å gi meg. Statsstøtten kom som en gedigen redningsplanke – i en ekstra tung periode, forteller hun.

Åremål

Det Norske Solistkor ble stiftet av sangerne selv, i 1950, og fikk Nystedt inn som dirigent. Koret er en stiftelse og sangerne bestemmer suverent. Alle er ansatt på 5 års åremål, også dirigenten.

– Nå sitter jeg til 2019, så jeg får svi av kruttet mens jeg har tid, ler Pedersen.

Vi sitter i Vestre Aker menighetshus der Solistkoret og Oslo Sinfonietta prøver til jubileumskonserten Drømmesange i Universitetets aula i kveld.

– I studietiden bodde jeg i underetasjen og jobbet som vaktmester. Etter å ha vasket toaletter ble det lange øvingsøkter utover natten, og her startet jeg Oslo kammerkor i 1984.

Grete Pedersen spilte piano på søndagsskolen i Moss fra hun var fem år.

– Fremad Kristi hærmenn var den store slageren, minnes hun.

Ambisjoner

Så ble det ungdomskoret i Moss frikirke og Angelos i Vestre frikirke i Oslo. Mens hun studerte til kantor, sang hun i Oslo domkor. Selv om hun var omgitt av sang, hadde hun ingen tidlige ambisjoner om sang eller direksjon.

Så ble hun kjent med Bach-motettene.

– Det ble et vendepunkt, forteller hun.

Den sterke opplevelsen ble starten på dirigentlivet, med studier og påfølgende karriere. I kveld feirer hun et kvart århundre med Solistkoret.

– Det er fantastisk å jobbe med et kor som kaster seg ut i store utfordringer med lyst og evne. Det kan være et slit i blant, men vi har aldri stanget i taket. På vårt nivå skal vi levere toppkvalitet – på hver eneste konsert. Den menneskelige stemmen er et skjørt instrument som må pleies og utvikles. Men det er lystbetont når du har så stort potensial hos hver enkelt, forteller hun.

Tilhørighet

I internasjonale korkretser undrer de seg over at koret klarer å holde så lenge på så mange gode solister. De fleste har egne solistkarrierer å pleie.

– Medlemmene i koret har høy bevissthet om å skape en god arbeidsplass, og at det er alles ansvar å sørge for det. Jeg merker en sterk tilhørighet, og de gleder seg over det fellesskapet vi har på mange plan. Det stilles krav, og alle må bidra på topp. Men de får også næring som de tar med seg videre herfra, sier hun.

Solistkoret er blitt et internasjonalt merkenavn, og det er knalltøft å få en fot innenfor. Men det å få inn nye kvaliteter som puster oss i nakken, gir et positivt skyv for alle.

– På siste prøvesang var det tre ledige plasser og over hundre søkere, fra store deler av kontinentet. Det er fint å få inn sangere fra andre tradisjoner, men jeg er også opptatt av å ivareta en skandinavisk klang.

Klangbilde

– Hva er det særegne ved den skandinaviske klangen?

– Jeg tenker at den har en egen gjennomskinnelighet. Det at vi har god plass og mye natur rundt oss, lager kanskje et ekstra rom i klangbildet. Det blir mer åpent enn stint i uttrykket.

Grete Pedersen er glad og stolt over hvor koret befinner seg i dag. Egen post på statsbudsjettet og mer forutsigbar økonomi gir rom for prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert.

– Selv om vi holder et høyt nivå, ser jeg forbedringspotensialer. Vi har nå anledning til å gjøre flere produksjoner av samtidsmusikk, som krever mye prøvetid. Og jeg vil gjerne gjøre litt spektakulære prosjekter der vi samarbeider med andre kunstformer, forteller hun.

Hun er også opptatt av rekrutteringsarbeid. Selv om korsang står sterkt her i landet, vil hun at Solistkoret skal ha en egen, aktiv rolle.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Barnekor

– I går hadde vi konsert sammen med Nøtterøy Ungdomskantori. Jeg håper det var fint for dem, men det er også givende for oss. Vi vil besøke kormiljøer som blomstrer. De aller fleste i Solistkoret startet sin sangkarriere i barnekor, og ser viktigheten av arbeidet, forteller hun og legger til at de unge må få ting å bryne seg på.

– De må få kjennskap til musikk med substans. Da får de en ekstra gevinst ved å jobbe seg gjennom det, mener hun.

– Hva er det viktigste du har lært gjennom disse 25 årene?

– Tålmodighet. Og jeg har mer ærbødighet overfor hvor verdifull hver enkelt sanger er. Det er utrolig berikende å se så mange enkeltsjeler bli til en enhet. Når så sterke lagspillere blir enige om en felles idé, blir det stor kraft i resultatet. Jeg har mer respekt for det å være kunstnerisk leder nå, enn for 25 år siden. Livet har bølgedaler, og det må vi også ha plass til. Det dreier seg ikke om prestisje, eller det å skulle imponere – men å finne ut hva man kan få til sammen, sier hun.

– Det er mye vi ikke vet. For eksempel om det vi sender ut av vibrasjoner treffer. Men det er en drivkraft for meg, hvis det vi formidler når frem til i hvert fall noen få – og gjør det littegrann bedre å være til, sier Grete Pedersen.

Følg med, Vårt Land anmelder lørdagens jubileumskonsert!