Kirke

Vi er storimportør av orgler

Fra 1990 og fram til i dag har Norge importert godt over 100 orgler. Danmark har bare importert åtte siden 1600-tallet. Den norske orgeltradisjonen forvitrer, mener bransjefolk.

Det handler om strenge regler, smak og behag når orgel etter orgel fraktes tusenvis av kilometer – over land og vann – for å plasseres i en kirke innerst i en norsk dal.

Samtidig forvitrer den norske orgelbyggertradisjonen. Og reglene for offentlige anskaffelser har gjort situasjonen betraktelig verre, mener bransjen.

Synker. På vegne av Vårt Land har orgelforsker Stein Johannes Kolnes ved hjelp av Kirkebyggdatabasen kartlagt norsk orgelbygging de siste ti årene. Funnene er at av totalt 118 orgel som er bygget de siste 10 år, er 50 bygget av norske orgelbyggere. Og andelen norske orgel er synkende. De siste fem årene har det vært bygget omlag tre norske, blant årlig mellom ti og 13 nyoppførte instrument.

- Siden midten av 2000-tallet har det skjedd noe drastisk. Vi ser en nedgang i antallet norskbygde orgler, sier Kolnes til Vårt Land.

Vare i Norge. Bygging og restaurering av orgler sendes på anbud Norge i dag. Orgelbyggere over hele Europa deltar dermed i konkurransen om oppdraget, og avgjørelsen skjer på bakgrunn av tegninger som leveres inn i denne anbudsprosessen.

– Dette er håpløst for vår bransje. Vi måles på tegningene, ikke på orglene, konstaterer Jan Ryde, daglig leder for orgelbyggeriet Ryde og Berg.

Anbudsregimet gjør orgelbedrifter til papirmøller, mener Sven Atle Johannesen, redaktør i fagbladet Orgelspeilet. Han sier dette gjør det nesten umulig for nye orgelbyggere å etablere seg.

– Bare de som allerede har flere ansatte har anledning til å gjøre en god nok jobb med anbudspapirene.

Kunst i Danmark. Men i EU-landet Danmark regnes ikke et orgel som en vare, derimot for et kunstverk. Dermed settes grensen for å sende et anbud ut på oppdrag til 40 millioner danske kroner. Og ikke ved 500.000 som i Norge. Forskjellen er at i Norge regnes ikke orgel for et kunstverk, men som en «vare».

– På tross av det felles markedet i EU har Danmark slik kunnet fortsette sin proteksjonisme. Siden 1600-tallet er det importert kun åtte orgler til Danmark, sier Ryde som selv har dansk-finsk bakgrunn.

I statuttene for norske orgelkonsulenter står det eksplisitt at orgelkonsulentenes oppgave er å «arbeide for en styrking og videreutvikling av norsk orgelkultur». Trass i dette har Norge en lang tradisjon for å importere orgler. Det er denne som nå forsterkes på grunn av anbudsreglene, mener Johannesen i Orgelspeilet. Den handler om to ting, sier han:

- Vi synes det er gøy å handle i utlandet. Det er litt eksotisk. Dermed taper det norske rett og slett fordi det er norsk. Dessuten blir det som med svenskehandlingene. Vi handler der fordi det er billig. Vi ser på kroner, og ikke nødvendigvis på hva vi får.

Tysk trend. Orgelbygger Jan Ryde tegner følgende portrett av importtrenden etter krigen: Først fra tidligere Øst-Tyskland, deretter fra Danmark. Dette ble fulgt av en nederlandsk bølge, mens vi i dag er vi inne i en sentraleuropeisk trend.

Ryde mener dette styres av preferansene hos organister og orgelkonsulenter. Men han mener det i dag også handler om at orgelbyggere i Sentral-Europa har rettet seg mer aktivt inn mot det norske markedet i takt med at byggingen av nye orgler i egne hjemstrøk i Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits har stoppet opp:

– Her har kirkene langt dårligere økonomiske kår enn i Norge, sier Jan Ryde.

Vil ha klima inn i anbudet. Ikke alle orgel trives i et norsk klima, påpeker Stein Johannes Kolnes. Orgelforskeren og organisten som har omfattende kjennskap til tilstanden ved mange norske orgel ser at mange av skadene her til lands kan knyttes til at orglene ikke er bygget for norske temperaturer og luftfuktighet.

Han mener norske menigheter bør legge inn egne krav som handler om klimatilpasning når anbudene utarbeides.

– Norsk er lavmælt. Men finnes det egentlig en «norsk»  orgeltradisjon? Kåre Nordstoga, domorganist i Oslo, mener det. Han sier andre europeiske land har vært svært bevisste på å dyrke frem sin særegenhet, og etterlyser nå den samme bevissthet her hjemme:

– Det er et tankekors at vi ikke tar bedre vare på vår egen tradisjon. For hvem skal ta vare på den norske orgeltradisjonen hvis vi ikke gjør det selv?

– Hva kjennetegner det norske orgel?

– Den er litt mer lavmælt. Og med varme i klangen. Men det er egentlig nesten umulig å forklare med ord. Det blir som å fortelle hvordan en vin smaker. Du må ty til masse dumme ord. Men du hører forskjell, det gjør du.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke