Var klar for å gå på trynet

– Jeg vil åpne opp verden med bøkene mine. Verden kan bli klam og smal, særlig i norsk litteratur. Jeg vil at bøkene mine skal handle om verden, og angå oss alle, sier forfatter Lars Petter Sveen.

Han gir i dag ut sin tredje bok, Guds barn. Det er en roman som snirkler seg rundt evangeliene. Den tar utgangspunkt i Jesus-fortellingens bipersoner og statister, og forteller nye fortellinger med utgangspunkt i Bibelens verden. Et ambisiøst prosjekt fra en ung forfatter.

– Det minste man kan gjøre for leseren er å ha store ambisjoner på fortellingens vegne. Jeg får helt makk når jeg leser bøker som har små ambisjoner. Vi skal ikke fnyse av lysten til å fortelle store fortellinger, så får vi heller se om jeg tryner i forsøket.

Det grusomme

Det var i kong Herodes den stores dagar, i Betlehem, vi var på jakt etter ein liten jødekonge som var blitt født. Stjernene var oppe, vi var komne for å drepe han.

Slik begynner boka. Mens Juleevangeliet kort nevner massakren på Betlehems guttebarn, bruker Sveen åpningskapittelet på å skildre grusomhetene gjennom mordernes øyne.

– Ondskapen er en del av historien vår og en del av hvordan vi er i dag. Derfor forsøker jeg å gå inn i den og sirkle den inn, uten å bade i brutalitet. Å forstå den, og se hvordan den kan vokse fram og bli en del av oss.

– Et tungt prosjekt?

– Det er tungt å skrive om brutalitet og ondskap, men for meg er det veldig aktuelt. Ondskapen har en stor plass i verden i dag. Så for meg er det mer naturlig å skrive om det, enn å skrive om hvordan det er å leve som kunstner i Oslo.

Bokas tittel understreker at vi mennesker er i en nærhet til hverandre. Han mener det gjør brutaliteten vondere, fordi vi kan se for oss at det er vi selv som er brutale.

– Når vi snakker om brutalitet, vil alle si at de ikke kunne gjort noe slikt. Men det som er riktigere å si, er at vi håper at vi ville gått en annen vei. At vi ville gjort slik som den tyske soldaten som ikke ville skyte sivile, som kastet fra seg geværet og stilte seg sammen med dem han skulle skyte.

Ligner nyheter

– Dine skildringer av barnemassakren i Betlehem minner om de grusomme beretningene vi nå får fra Midtøsten.

– Ja, Bibelen er utrolig fasinerende. På den ene siden er den to tusen år gammel og delvis vanskelig å forstå. På den andre siden skildrer den et samfunn som ligner verden i dag. Vi leser om okkupasjon, noen som kjemper mot okkupasjonsmakten og noen som samarbeider med okkupasjonsmakten. Vi har ekstremisme og profeter. Evangeliene viser et stort komplekst samfunn som slår meg som veldig moderne. Derfor ser jeg ikke denne boka som en historisk roman, men mer som en roman om vårt samfunn.

Men Guds barn er ikke bare en historie om ondskap. Den handler også om å ta de rette valgene, og å stå på det godes side i kampen mot det onde.

– Jeg ville kalle boken «Gjøre godt», men Trude Marstein hadde allerede brukt den tittelen, sier Sveen.

Kretsen rundt. I andre kapitler føler vi andre personer – noen har så vidt streifet innom evangeliene, andre er bærende skikkelser i historien om Jesus. Særlig viktig er Peter og Andreas, som vi nå kjenner som Jesu disipler – men som i sin samtid kunne regnes som ytterliggående religiøse.

– Når man tror sterkt på noe, kan man da selv kjenne om en kjemper for det gode eller om en kjemper for det onde? I evangeliene kan vi følge denne kampen. Vi ser tydelig at de ønsker at det de tror på skal være godt, og at kampen de kjemper skal være en kamp for det gode.

Det er ikke mangel på historier som begynner slik, men som ender i tragedie.

– Men i evangeliene går det jo også bra. Lederen deres blir fanget og korsfestet, men det religiøse fellesskapet ender ikke med barbari og undergang. De begår ikke kollektivt selvmord, de sklir ikke ut i terror. Tvert imot inkluderer fellesskapet rundt Jesus dem som er svake. Det er en utrolig sterk historie som aldri går ut på dato.

Fortolkning

Det er òg mykje anna som Jesus har gjort. Skulle det skrivast opp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verda kunne romma dei bøkene som då måtte skrivast.

Dette kapittelet fra Johannesevangeliet bruker Sveen som opptakt til Guds barn. Til tross for bokprosjektets natur, mener forfatteren selv han hverken har tenkt store tanker om at han skal revitalisere evangeliene eller provosere noen.

– Jeg mener heller at jeg går inn i en fortolkingstradisjon. Evangelienes historier sitter i ryggmargen vår, tenk bare på lignelsen om den barmhjertige samaritan. Dette er historier som hele tiden fortolkes, de fortolkes hver søndag i kirken. Det er noe moderne i disse historiene. Her kan jeg skrive noe som angår meg og mitt samfunn.

– Har du følt deg litt ung når du har gått inn i dette stoffet?

– Kanskje, men det er nok mer et symptom på den norske, litterære floraen. Nå er jeg 32 år, hvor gammel ble Jesus? De jeg skriver om er på min alder, en alder hvor man har tatt en del valg. Dessuten har jeg har vokst opp med Asbjørnsen og Moe, Bibelen og X-files. Da er det mer naturlig å skrive store fantastiske historier, enn å sitte og skrive om seg selv.

---

Lars Petter Sveen

• Norsk forfatter, født 1981
• Køyre frå Fræna (Noveller, 2008)
• Eg kjem tilbake (Roman, 2011)
• Har blant annet fått Tarjei Vesaas' debutantpris

---