TV-serien Girls et røft dyneløft

– Alle de stygge tingene du vurderer å si om meg, har jeg sagt til meg selv allerede, antakeligvis i løpet av den siste halvtimen.

Hannah Horvath, hovedpersonen i TV-serien «Girls», som er produsert av den amerikanske TV-kanalen HBO, er midt i tjueårene, arbeidsledig, usikker og samtidig ambisiøs. Hun skal bli forfatter, men har foreløpig bare et 13-siders bokmanus med essays om sitt eget liv. Hannah har talent, men mangler gjennomføringsevne. Når en tidligere skolevenninne debuterer med en roman om kjæresten som har tatt livet av seg, mener Hannah at venninna har vært kjempeheldig. Den romanen datt ifølge Hannah ned i fanget på venninna, mens hun selv jobber hardt og har et reelt talent, ikke bare flaks.

Du er unik. «Girls» er serien for oss som er født på 1980-tallet, som drømmer om å gjøre det stort i et kreativt yrke, men som innser at vi aldri kommer til å få fast jobb. Vi som er oppfostra med beskjeden om at vi er unike og flinke og kan få til akkurat det vi ønsker oss, bare vi jobber hardt for det, men som i møte med det virkelige livet, oppdager at det kanskje ikke var så lett likevel. Vi som har store drømmer – og mye angst for at de aldri kommer til å gå i oppfyllelse.

Realistisk og relevant. Vi trenger denne serien. Vi trenger unge, usikre kvinner med problemer som oppleves ekte – ikke bare dilemmaer av typen: «To gutter liker meg, hvem skal jeg velge?» «Girls» er en av de første seriene på lenge som oppleves realistisk og relevant.

Kvinnebladene har proppa vår generasjon fulle med selvrealisering, stjernestyling og serieorgasmer. Vi har lært nok om hvordan vi skal bli sunne, slanke og selvsikre – og ikke minst om hvor mislykka det er mulig å føle seg når vi ikke blir noen av delene.

De nakne kvinnene vi vanligvis blir presentert for, er syltynne, stylede og retusjerte. Derfor er det herlig befriende å se hovedrolleinnehaver Lena Dunham ta av seg klærne. Dunham viser fram en vanlig kvinnekropp. Når kjæresten Adam klyper henne i mageflesket, gir hun ham beskjed om at hun har mye større bekymringer enn noen kilo for mye.

Det lyder kjent.

Sko vs. husleie. En HBO-serie om fire kvinner som bor i New York høres kanskje kjent ut, men det er lengre fra «Girls» til «Sex og singelliv» enn fra Manhattan til Brooklyn.

Mens Carrie i «Sex og singelliv» bekymrer seg for hvordan hun skal få råd til et par med Manolo Blahnik-sko, bekymrer Hannah seg for hvordan hun skal få råd til å betale neste husleie. I «Girls» er cupcakes noe som tvangsspises i badekaret, og sex så pinlig klønete at du helst vil holde sofaputa foran ansiktet.

Endelig. Serieskaper Lena Dunham er 26-åringen som både skriver manus, regisserer og spiller hovedrollen i serien. I tillegg har hun signert en avtale til en verdi av 3,5 millioner om å skrive en personlig essaybok for forlaget Random House.

Dunham legger mye av seg selv og sine egne problemer i «Girls»-rollefigurene. Hun er smart og vellykket, men likevel befriende lik oss andre i sine bekymringer.

– Jeg ville at serien skulle fylle et tomrom i tv-tilbudet for kvinner i 20-årene, sier Dunham til Interview magazine.

– Mange tv-serier har tatt for seg hvordan vennskap mellom jenter i tenårene er. Men for 24- og 25-åringer er det ingenting.

Før nå.