Sopranos har gått i svart

Jeg klarer fortsatt ikke å høre Journeys «Don't Stop Believing» uten å få en klump i magen. Da den siste episoden av TV-serien Sopranos, der denne låta er gjennomgangstema, fadet ut i svart, sov jeg dårlig i flere netter.

For døde Tony Soprano eller ikke?

Kald og varm. Det er vanskelig å si farvel til en rollefigur du har brukt 86 timer av livet ditt på å bli glad i. Tony Soprano var en du elsket det ene øyeblikket og hatet det neste. Det er på en måte litt urovekkende at statsministeren sier at han kjenner seg igjen i en voldelig mafiaboss som lever av å svindle og drepe. Samtidig forstår vi godt hva han mener.

James Gandolfini ga liv til en kald mafioso med et varmt hjerte, en mangefasettert mann, som i det ene øyeblikket viste stor omsorg for andefamilien som hadde bosatt seg i svømmebassenget hans, og i det neste tok livet av medarbeidere han ikke hadde bruk for lenger.

Et slag i magen. Gandolfini kommer alltid til å være Tony Soprano, til tross for at han hadde mange andre filmroller. Nå har han sjekket ut for godt. Gandolfini døde av det som antakeligvis var et hjerteinfarkt natt til onsdag, og ble bare 51 år gammel.

Dødsfallet kom som et like hardt slag i magen som avslutningen av siste episode av tv-serien. Nå kjenner vi på den samme tomheten som da skjermen gikk i svart etter episode 86.

Svart og stille. Avslutningsscenen i Sopranos foregår på en diner. Nettet har begynt å snøre seg rundt ham, og han, kona Carmella og sønnen A.J. venter på datteren Meadow, som sliter med å parkere bilen på utsiden av kafeen. Idet hun tar i dørhåndtaket, kuttes «Don't Stop Believing» og skjermen går i svart. I ti sekunder er det helt stille.

Det kryr av nettsteder som forklarer hva som egentlig skjedde. De fleste er nøye utgreiinger om at Tony blir drept.

Brått og tragisk. Vi har vel alle tenkt at Tony Soprano umulig kunne bli gammel, med alle sine tvilsomme bekjentskaper og sin store appetitt på pasta og cannoli.

At siste episode om fortellingen om James Gandolfini skulle ende like brått og tragisk, var vi derimot ikke forberedt på.