Seks timer bibelteater: Noen vil bli rasende

Da han første gang ble konfrontert med ideen om å spille Gud, var Sundquists reaksjon: Overhodet ikke, kommer ikke på tale.

Seks timer. Men om 14 dager står han på scenen på Det Norske Teatret i rollen som Gud. Da er det urpremiere på den seks timer lange forestillingen «Bibelen». Regien er ved Stein Winge.

Han og Sundquist har gjort maratonforestillinger sammen før. I 1989 spilte Bjørn Sundquist djevelens sønn i «Merlin», også den seks timer lang, og også den på Det Norske Teatret.

– Vi kunne fortsatt å prøve på dette alltid, og hele tiden finne nye sider, nye innfallsvinkler, nye tanker. Om ikke alltid, så i all fall lenge – lenge, skriver Stein Winge i programmet til «Merlin».

To akter. – Det er klart det er sånn her òg, med Bibelen. Du blir aldri ferdig, sier Winge.

– Vi har jo tatt noen valg, valgt en vinkel, supplerer Sundquist.

Replikkene går som ping-pong-baller mellom de to. De har hatt konfrontasjoner underveis, men det er slik de jobber.

– Vi kan være uenige om mye, men det er den prosessen vi må ha for å finne ut hva vi vil, sier Sundquist.

– Ja, og det er en kreativ prosess. Det er ikke noe negativt, samtykker Winge.

Underholdende. De to sier at de vil lage en underholdende forestilling.

– Det skal ikke være noen preken, sier Bjørn Sundquist.

Forestillingen er delt i to akter – del 1 har fått navnet «Ørkenvandringar» og henter stoffet fra Det gamle testamente, del 2 har fått navnet «Jesus frå Nasaret». Det er mulig å se de to delene hver for seg over to kvelder, eller i sammenheng med matpauser underveis.

Mange forfattere. Seks forfattere, blant dem Ari Behn og Maria Tryti Vennerød, har tatt for seg ulike historier og gitt dem sin personlige tolkning. Så har Stein Winge hatt hovedansvaret for å sy det hele sammen.

– Bibelen er jo skrevet av mange forskjellige forfattere, så det er i tråd med det. Det som har vært jobben, er å få en flyt i historien. Det må det ha, sier Stein Winge.

Han hadde aldri lest Bibelen da han ga seg i kast med dette arbeidet, som mange mente var umulig.

– Det som er umulig er å gjøre alle fornøyde. Vårt valg av historier fra Bibelen er sikkert ikke sammenfallende med andres. Så noen vil bli glade, noen vil bli fortvilet og rasende på oss. Sånn skal det være, sier Winge.

Ikke mer religiøs. Regissøren sier at han ikke er blitt mer religiøs av å lese Bibelen.

– Det har vært interessant lesing, men jeg kan bare beklage overfor Bjørn at jeg ikke tror på Gud, sier Winge.

Mannen som spiller Gud, tror på ham, og sier at han alltid har vært religiøs.

– Men «dårlig» religiøs, svært ille. Men jeg tror på Gud, det gjør jeg, sier Sundquist.

Beveges. Teaterpublikum kommer ikke til å møte en Gud med kostyme, langt hår og grått skjegg.

– Det blir ingen Gud med rungende amerikansk stemme og ekkoklang. Min Gud er tett, nær og lett. Han er til stede og snakker med folk. Poenget er at du skal høre etter hva han sier. Han er en blanding av en forteller og en Gud en ikke ser. Du skal ikke få bilde av meg på netthinnen når du skal be til Gud. Det ville være for dumt, sier Sundquist.

Beveges. – Jeg tror folk vil sitte igjen og være veldig beveget. Hvis de ikke skulle bli beveget av dette, så vet jeg ikke hva som skulle bevege dem, sier Bjørn Sundquist.

Foreløpig er det lagt billetter til 20 forestillinger, sju av dem er maratonforestillinger der de to delene blir vist i ett. Det er forhåndssolgt nesten 6.000 billetter, noe som er litt over gjennomsnittlig forsalg på et taleteaterstykke.

Urpremieren på Det Norske Teatrets hovedscene er lørdag 1. februar. (©NTB)