Kultur

Religiøs ekstase i Operaen

Hege Høisæter synger en nonnes ekstase på Operaen i morgen. Men først gikk hun til teologisk fakultet for å snakke om lidelse og seksualitet.

Siden i fjor vår har Høisæter jobbet med gammel nonnemystikk uttrykt i ny musikk. Før møtet med musikerne og de siste prøvene, vil hun bli enda bedre kjent med Maria Magdalena av Pazzi. Nonnen som levde for 400 år siden, falt i ekstase og ble en direkte kanal for åpenbaringer. Åtte nonner måtte til for å skrive ned hennes talestrøm. Da manuskriptene ble utgitt på 1960-tallet fylte de syv bind.

Mezzosopranen Hege Høisæter har avtalt møte med postdoktor og kirkehistoriker Eivor Oftestad. De møtes i kantina på Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Selv om både kirke og teologi ofte berøres i kunsten og på de store scenene, opplever Oftestad sjelden at den teologiske ekspertisen blir konsultert på denne måten.

Mystikervrimmel. Straks trekkes de historiske linjene. Maria Magdalena av Pazzi levde midt i barokken en tid da det vrimlet av mystikere som gjennomgikk fysiske lidelser. Theresa av Avila er en av dem, kjent blant annet gjennom Berninis skulptur.

– Gud kommer ned i materien. Du ser det i arkitekturen, og du ser det i mystikernes kroppslige lidelser. Forening med Gud gjennom lidelsen har vært en vei gjennom kirkens historie helt fra Paulus sin torn i kjødet. I tiden fram mot Maria Magdalena de Pazzi vokser det fram en forståelse av at Maria under korset tar på seg en del av lidelsen og blir medforløser av verden. Under reformasjonen blir denne funksjonen til lidelsen avvist av protestanter. Samtidig blir delaktighet i Jesu lidelse enda viktigere i katolsk fromhet, forteller Oftestad.

Kroppslig. Hege Høisæter har levd med nonnens tekst det siste året. I Salvatore Sciarrinos halv time lange musikkstykke er det bare et utdrag som er med. Men selv om teksten er oversatt til norsk, er det en lang vei inn til å skjønne den brudemystikken som utfolder seg.

– Det er så enormt kroppslig, Her er det Kristi blod, jomfruens melk og Helligåndens tårer. Og så er det alle hulrommene i kroppen og sårene, sier Høisæter.

– Premisset for nonnen Maria er at hun lengter etter forening med Gud, og veien til fullstendig forening går gjennom lidelse. Hun søker den rene og totale lidelse. Den franske filosofen Simone Weil sier at fysisk smerte er den eneste opplevelsen som er helt konsentrert. Dermed kan, ifølge Weil, smerte fange menneskesinnet så fullstendig at mystikeren kan oppnå en høyere form for eksistens, sier Oftestad.

Lidelsen. Mens Theresa av Avila levde etter tanken «lide eller dø», er Maria av Pazzis motto «heller lide enn dø».

– Lidelsen har en funksjon i kristendommen. Gud uttrykker sin kjærlighet til menneskene gjennom å dø på korset i totalt mørke og fornedrelse, sier Oftestad.

De er begge slått av hvor totalt snudd på hodet dette er i dag.

– I vår moderne og protestantiske virkelighet vil vi heller dø enn å lide, sier Oftestad.

Seksualiteten. De gjennomgår teksten og begge slås av de sterke, erotiske tonene. Mens begrepet Kristi brud i dag er knyttet til dramatiske Knutby-hendelser, var det for nonnene en levende trosvirkelighet. Brudemystikken i kristen tradisjon handler om at sjelen forenes med Gud som en kvinne forenes med sin mann.

– Det er veldig erotisk egentlig, er Høistær og Oftestad enige om.

Som med lidelsen er også seksualiteten i dag løsrevet fra den åndelige sammenhengen.

– Om man ser på dette utenfra, er klisjeoppfatningen at for nonnene er dette sublimert seksualitet, sier Høisæter.

– Mens i denne tradisjonen er foreningen med Gud det primære og seksualiteten blir et bilde på den, sier Oftestad.

Mørket. Tittelen på musikken Høisæter skal fremføre er Infinito nero uendelig mørke.

– Erfaringen av å bli forlatt av Gud er et stadium mystikere går gjennom. Johannes av Korset og Theresa av Avila snakker om den mørke natt. Det er også ukjent for vår kultur, men helt vanlig for mystikere. Også Mor Theresa gjennomlevde dette.

De nærleser teksten.

– Gud leker nærmest lengsel med henne for å fordype relasjonen. Man skulle stole på Gud selv om man ikke erfarte ham slik Jesus sier til tvileren Thomas; «salig er de som tror uten å se», påpeker Oftestad.

Infinito nero refererer sannsynligvis til denne nakne lidelsen. På dødsleiet ville nonnen ikke ha noen smertelindring fordi hun ville erfare den nakne lidelsen.

Operaen. Noen dager senere viser Hege Høisæter oss inn til øvingslokalet i operaen i Bjørvika. Dirigent Christian Eggen har sykdomsforfall. De mister en prøve. Regissør Jonas Corell Petersen er travelt opptatt med en teaterpremiere.

Johanne Byhring er en av musikerne i Oslo Sinfonietta som er klare for å spille i mørket.

– De første fem minuttene av musikken har vi måtte lære oss utenat. Det skal fremføres i stummende mørke. Musikken gir meg en intens opplevelse. Den er ren og dyster, og så er det uro i den, som i et sinn i opprør, sier Byhring.

Minste detalj. Komponistens partitur er ekstremt detaljrikt. Ingenting er overlatt til improvisasjon eller tilfeldighet. Pausene er mange og lange for det enkelte instrument. Byhring tenker hjerteslag om sitt spill på stortromma.

– Musikken er så konkret at du merker den på kroppen, sier hun.

Hege Høisæter beveger seg stille mellom musikerne. De sitter ved hver sin skolepult. Det pustes i en fløyte, gnikkes på en fiolinstreng, et plopp fra en obo, en enkel pianotone – mange av lydene er toneløse.

Innpust. Høisæter synger på inn- og utpust. Ordene snubler ut av henne i rasende tempo.

– Nonnen vet jo ikke hva som kommer inn i henne, hun har ingen oversikt. Mer enn noen annen rolle er det en utfordring å være så til stede som jeg bare kan, sier hun.

Høisæter er fast ansatt på Den Norske Opera. Hun er vant til å gå inn i store produksjoner der mye er fastlagt. Denne konserten er i større grad uttrykk for hennes egen kunstneriske vilje. I første del av konserten skal hun synge Mahler, men det er Infinito Nero hun brenner for.

– Det har vært inspirerende å gå tettere inn i stoffet sammen med en kirkehistoriker. Et begrep som Kristi brud har vært teoretisk for meg. Når man går inn i denne lengselen, kommer det nærmere. Som sanger er det likevel ikke noe man kan spille ut, men det er godt å ha det i kroppen. Det tangerer meg på innsiden på en måte, sier Høisæter.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur