Kirke

Nytt liv for Europas kirker

Det er tegn til nytt liv i Europas kirker, ikke minst på grunn av innvandrerne.

Det er sagt at det som begynte som en bevegelse i Jerusalem, ble en filosofi i Aten, en institusjon i Rom og en døende kultur i Europa. Men er det nødvendigvis sant?

Sist uke inviterte Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering) og Eurochurch, kirke- og misjonsledere til seminar med overskriften: "Europa – et tapt kontinent for Guds rike?"

Foredragsholdere var Martin Robinson, leder av Eurochurch-nettverket i Europa, og Chris Stoddard, inntil nylig leder for organisasjonen RUN, Reaching the Unchurched. Begge mente at kristendommens løp langt fra er kjørt i Europa. Men det er opp til kirken selv å gripe de mulighetene som foreligger til ny vekst og vitalitet.

Innvandrere. I London har over halvparten av alle kirkegjengere i dag innvandrerbakgrunn. Dette er ingen forbigående trend, fordi innvandrerne er kommet for å bli. Robinson refererte til fire store trender som er i ferd med å prege europeisk kirkeliv. Den første dreier seg om at den store nedgangen i kirkebesøk og kirkemedlemskap som har preget de siste tiårene, enten har minket betraktelig eller stoppet helt opp. I Europa får man ingen sosiale fordeler eller øket anseelse ved å tilhøre kirken, slik det kan være i land som USA. De som forblir i kirkene vil derfor i større grad gjøre det av trosgrunner

Forandring. Kirken i dag ser svært annerledes ut enn for tretti år siden. Dette gjelder på den ene siden innad de fleste av de tradisjonelle kirkene, på den andre siden handler det om en tyngdepunktsforandring mellom kirkene. Robinson brukte forholdet mellom United Reformed Church (presbyteriansk) og Assemblies of God (pinsebevegelse) i Storbritannia. For tretti år siden hadde den førstnevnte 250.000 medlemmer og var ti ganger så stor som den andre. Nå er det flere pinsevenner enn presbyterianere. Dette påvirkes også av den økende betydningen immigrantkirkene har.

Ingen pendel. Robinson så imidlertid også flere grunner til å advare mot overoptimistiske og enkle løsninger for kirkens stilling i Europa. Han advarte mot troen på «pendelteorien», at pendelen vil svinge tilbake av seg selv når den først har kommet til sekulariseringens endepunkt.

– Vi har en mulighet i dagens situasjon, men denne muligheten kan bli borte igjen, sa han. Hvis kirken ikke griper muligheten, vil ikke pendelen svinge tilbake av seg selv.

Det andre han påpekte er at det finnes en stor mistillit til kirken i store deler av befolkningen. Dette forsterkes for eksempel av de skandalene som nå rulles opp om misbruk av barn innen den katolske kirke. Folk er lei av en kirke som utøver makt og forteller dem hvordan de skal leve livene sine. Dette er et farlig ståsted, ikke minst når det viser seg at kirken selv ikke tåler lyset. For å møte denne mistilliten må kirken nærme seg folket med en ny ydmykhet.

Robinson advarte også mot en stadig søken etter nye «modeller» for kirkene. I England har det foregått en storstilt eksperimentering med menighetsformer gjennom de siste årene. Stadig nye former for menigheter har dukket opp. Robinson avviste ikke dette, men hadde begrenset tro på at kirkens problemer lot seg løse ved dette. Ingen av disse nye menighetsformene har brakt store skarer av mennesker til Kristus. Samtidig advarte han også mot å bygge for mye av menighetstenkningen på import fra USA. Svaret for Europa må komme fra Europa, hevdet han.

Fem innspill. Robinson avsluttet sitt foredrag med å presentere fem konkrete innspill.

1. Håpet ligger i evnen til å forene energien i Den romersk katolske kirke, de historiske, protestantiske kirkene og de nyere pentekostale og karismatiske kirkene. Ingen vil kunne forandre Europa uten å samarbeide med de andre, hevdet Robinson. Han uttrykte samtidig stor beundring for det arbeidet den katolske kirke de siste årene har lagt ned i sin tenkning omkring kirkens forhold til samfunnet.

2. Kirken må komme i ny samtaleposisjon med lokalsamfunnene. Han påpekte at folk i lokalsamfunnene ofte er svært glade når kirkene kommer dem i møte og inviterer til samarbeid.

3. Energien og kreativiteten i de etniske kirkene trenger å bli utnyttet. Det foregår i dag enormt mye innen de etniske kirkene, men faren er at dette forblir internt i disse, uten å få betydning for kirkelivet og samfunnet for øvrig. Robinson fortalte blant annet at det hvert år arrangeres en bønnenatt for London med 30.000 deltakere. Alle er afrikanere. Problemet er at denne energien ikke har funnet veien til de historiske kirkene.

4. Fortsatt menighetsplanting vil være viktig innen ethvert kirkesamfunn. Og det vil fortsatt være arenaer for nye eksperimenter gjennom menighetsplanting.

5. Kirken trenger en samtale på tvers av Europa mellom tenkende praktikere og praktiske tenkere. En tettere dialog mellom akademia og kirkearbeidere på grasrota med tanke på misjon og menighetsbygging vil kunne tilføre begge parter mye.

Les hele artikkelen i Vårt Land 12.4.2010

Les mer om mer disse temaene:

Per Eriksen

Per Eriksen

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke og bokanmelder i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke