Ingen vet hva Deichman blir

– Dette er et fint sted å komme for å lese og bruke internett, men jeg vet ikke hva annet det kan brukes til, sier Mamadú Embaló, idet han er på vei ut gjennom søylene ved Deichmanske bibliotek.

Foreløpig er det ikke lagt planer for hva bygget skal brukes til når bøkene flyttes til operaens nabotomt i Bjørvika.

Regjeringskvartalet. – Dette er et flott bygg i en nyklassisk stil som vi ikke har så mye av i Oslo. Det skal svært sterke argumenter til for å rive det, sier Snøhettas Tarald Lundevall.

Han ledet byggingen av operaen i Bjørvika, og var slik med på å sparke i gang prosessen med å flytte hovedstadens kulturinstitusjoner ned til fjorden. Selv om det gamle biblioteket ligger klint inntil Høyblokka og Y-blokka, er bygget foreløpig ikke del av planene for et nytt regjeringskvartal. Det bør det bli, mener Lundevall.

– Framtidens regjeringskvartal vil måtte romme svært mye. Dette bygget kan bli et slags internt konferansesenter, eller huse servicefunksjoner som trykkeri, arkiv eller bibliotek, selv om de kanskje vil få det litt råflott der, sier Lundevall.

Det er Oslo kommune som eier bygget. Kommunen har nå bedt Statsbygg vurdere om biblioteket kan brukes i et nytt regjeringskvartal.

– Synes du det er i orden at bygget blir lukket for offentligheten?

– Om det blir en del av regjeringskvartalet, vil det ikke kunne være helt åpent. Men det er en del halvåpne funksjoner som kan være der, sier Lundevall.

– Flott, men håpløst. I 2017 pakker biblioteksjef Kristin Danielsen sammen bøkene og flytter til det nye biblioteket til 2,8 milliarder kroner i Bjørvika. Hun forteller at de som overtar det gamle bygget etter henne, må belage seg på å bruke mye penger.

– Det er et fantastisk symbolbygg som mange har et tett forhold til. Men det er i veldig slett stand. Jeg tror ikke folk vet hvor dårlig det står til, sier Danielsen.

Hun forteller om store setningsskader og hyppige lekkasjer i bygget, som ble tegnet av arkitekt Nils Reiersen og stod ferdig i 1933. Tross historisk sus gleder hun seg til å flytte derfra.

– Hovedsalen er jo fantastisk. Der har vi vist kino og hatt store fester og forestillinger. Men der er akustiske utfordringer. Jeg tror akustikken gjør det vanskelig med levende kunst. Salen minner nok mest om et galleri, sier Danielsen.

Fine rom, mye plass. Tidligere biblioteksjef Liv Sætren forteller at mange av aktørene som tidligere har meldt sin interesse, som kunst- og arkitektutdanningene, nå har funnet andre tilholdssteder.

– Det er et sted som ligger sentralt i Oslo, med det er likevel ikke en god beliggenhet for institusjoner som skal ha et yrende folkeliv rundt seg.

Hun tror bygget passer for en virksomhet som trenger gode presentable rom, og veldig mye lagringsplass.

– Det kan være et bra sted for en slik institusjon som heller ikke har millioner av besøkende. Jeg tror området blir mer attraktivt når planene for Regjeringskvartalet blir tydelige. Da tipper jeg debatten blusser opp igjen.

Kommunikasjonssjef i Statsbygg Hege Njaa Aschim sier til Vårt Land at de foreløpig ikke kan si om det blir aktuelt å innlemme bygget i det nye Regjeringskvartalet.

– Vi kan ikke svare på det nå, for det er så mye som skal utredes først, sier hun.

Byantikvar i Oslo Janne Wilberg sier at bygget foreløpig ikke er fredet.

– Men vi har det på vår liste over fredningsverdige bygg. Det er et helt sentralt bygg, og vi vil kjempe for at det overlever i tiden framover.