Hakker løs på Protestfestivalen

– Festivalen lukter utdatert. Den er en lapskaus av reaksjonære ideer, og er moden for å skrotes, sier forfatter Cornelius Jakhelln.

Han skrev nylig en kritikk av Protestfestivalen på sin Facebook-profil. En rekke personer stemte i, hvorpå Fædrelandsvennen skrev om saken.

Honorerer ikke. – Hva er galt med Protestfestivalen?

– Min kritikk går vesentlig på at den er uprofesjonelt drevet. Blant annet betaler de ikke honorar til kunstnere som deltar, til tross for at de har betydelig offentlig støtte. Dessuten programmeres den dårlig. Det har strålt bitterhet ut av festivalen i ti år. De er mer og mer et samlingspunkt for konservative kristne som føler seg dårlig behandlet. De henter inn folk som Hanne Nabintu Herland og Nina Karin Monsen, og busser folk for å delta på demonstrasjon mot ny ekteskapslov. Sånn sett er de blitt et verdikonservativt forum som bekrefter det bestående. Jeg har ikke noe imot festivalen, men det blir feil å kalle det Protestfestival, sier Jakhelln.

– Ville det hjulpet å flytte festivalen til Oslo, der konservativ kristendom ikke har så sterkt gjennomslag som på Sørlandet?

– Du kan så si, det har jeg ikke tenkt på, sier Cornelius Jakhelln, som trådte sine lyriske barnesko i Spurven lyrikklag, som ble startet av Svein Inge Olsen på 1990-tallet.

«Reaksjonær suppe». Lederen av Ibsen-Hamsun-dagene/Sørlandets Litteraturfestival, Torolf Kroglund, har også ytret seg kritisk til sin festivalkollega, og kaller den for en «reaksjonær suppe».

– Deler av kultureliten har fått oss i vrangstrupen, sier Svein Inge Olsen. Han er stifter av Protestfestivalen, og har ledet den i alle årene. Påstanden om at festivalen hadde noe med bussturene til demonstrasjon mot ny ekteskapslov å gjøre, avviser han.

– Det reageres også på at dere som får offentlig støtte, baserer dere på at kunstnere og andre medvirker gratis til festivalen?

– Slik har det vært hele tiden. Det er noe av utgangspunktet for festivalen, og noe blant andre fotograf Morten Krogvold har fremholdt som en viktig forutsetning for dens preg. Det er fritt fram for å si nei, men de fleste synes det er en ære å bli invitert, også uten honorar.

Om programmet sier han dette:

– Hvert år arbeider vi grundig med å finne fram til temaer som både er aktuelle og overraskende. I år har vi for eksempel lykketyranniet, et spørsmål om Norge som et rasistisk land, psykisk helse, fattige foreldre – fattige barn, grunnlovsjubileet i lys av overføring av makt til EØS, møte med Felicia Feldt og Mian Lodalen, og en samtale om kvinner og vin. Bare en av dagene har et religiøst tema. I år ser vi på den katolske kirkes vekst i Norge, forteller Svein Inge Olsen.

Mangler 200.000 kr. På årets budsjett mangler det 200.000 kroner for at festivalen 12. – 19. september kan gå av stabelen etter planen.

– Regner du med å klare å skaffe disse pengene?

– Vi ser nå på muligheter til innsparinger, og måter å bruke sosiale medier på. Dessverre ser det ut til at støtten vi har pleid å få fra Kulturrådet i år blir beskåret med 60.000 kroner, og det er jo det vi trenger minst akkurat nå. Men festival må det bli, sier Olsen.

Han peker også på at det har vært utfordrende for festivalen at byens store avis, Fædrelandsvennen, ikke dekker Protestfestivalen bredt, slik den gjorde det de første årene. I tillegg har flere av de mest kjente støttespillerne, som Erik Bye, Triztan Vindtorn, Lars Andreas Larsen og Aril Edvardsen avgått ved døden.

Sørlandsk debatt. En som støtter Protestfestivalen og dens leder Svein Inge Olsen, er forfatter Olav Bringa. I 2001 ga han og Knut O. Mygland ut boka Kolonistene, som satte et kritisk søkelys på det de mente var en spesiell type sørlandsk debatt. De pekte på en gruppe selverklærte modernister som opptrådte som bedrevitende kritikere av det de opplevde som rare, religiøse skikker. I dag ser han noe av det samme i debatten om Protestfestivalen:

– Noen prøver å kneble Protestfestivalen ved å raljere over den, og redusere ytringsfriheten til stemmer de ikke liker. Det er trist å se at denne debattformen er tilbake igjen. Den ble borte noen år etter at vi ga ut boka vår, sier Bringa.

– Hva synes du selv om Protestfestivalen?

– Den er et viktig og friskt dialogpust – om tema som er både annerledes og i hjertet av den løpende diskusjonen i samfunnet. Dessuten er den folkelig. Til tross for at den berører dype tema, har den ikke utgangspunkt i et akademisk miljø. Det er kanskje det som er provoserende for noen, sier Olav Bringa.