Kultur

Forrykende Crouch-hyllest

Når Oslo Gospel Choir gjør det de kan aller best, fins det ikke noen bedre måte å hylle den moderne gospelkongen Andrae Crouh på.

ANMELDELSE:

I to og en halv time pøste Norges beste gospelkor ut kjente Andrae Crouch-sanger til takknemlige norske gospelelskere. Lenge før dørene åpnet til fredagens hyllestkonsert på Sentrum scene i Oslo, var det en 150 meter lang kø utenfor. Forventningene lå i lufta. Da konserten startet på slaget 20.00, tok det ikke mange minuttene før de 2.000 som fylte lokalet til siste sete, visste at de ville få valuta for pengene. Koret var tydelig tent, det samme var publikum.

Best på gospel

Hans Esben Gihle lettet nesten der han tidlig tok soloansvaret på «Perfect Peace». Kine Ludvigsen og Harald A. Skorpen var ikke noe mindre på tærne da de fulgte opp med «We Are Not Ashamed». Med all mulig respekt for Oslo Gospel Choirs avstikkere til salmer, messer og tradisjonelle spirituals etter oppstarten i 1988, så er det moderne gospel i Andrae Crouch-tradisjonen de mestrer aller best. En tradisjon kveldens avdøde hovedperson var med på å innføre også i Skandinavia. Det startet da han bare 14 år gammel skrev sin første låt, «The Blood», på få minutter i et hageselskap hos Billy Preston. I Oslo Gospel Choirs versjon fremstod den fredag som en av hans beste låter noensinne.

Anekdoter

Oslo Gospel Choir-dirigent Tore Aas var i Crouchs begravelse i Los Angeles i januar. Han kjente sannsynligvis gospelkongen bedre enn noen andre nordmenn, og brukte forholdsvis mye tid på å fortelle oss anekdoter fra sammenkomster dem i mellom. Det ga både et humørfylt og informativt bilde av et beskjedent, distré og vennligsinnet menneske, bak den profesjonelle gospelfasaden Andrae Crouch kunne vise fra scenen. Snakkesekvensene til Aas fungerte bra, selv om han utvilsomt har et større talent som musiker og korleder enn programleder. Ingen andre kunne uansett ha fortalt disse historiene, som nok for de fleste blant publikum var ukjente.

Perler på en snor

Med Andrae Crouchs enorme lager av fengende og forseggjorte gospelsanger, var det aldri spørsmål om Norges fremste gospelkor ville ha nok kvalitetsmateriale til å fylle en lang kveld - snarere hvilke gode låter de måtte utelate. Som perler på en snor kom «All The Way», «Somebody Told Me», «Through It All», «I'm Gonna Keep On Singing», «I Don't Know Why Jesus Loved Me» og «Jesus Is The Answer». Alle sangene fjellstøtt og sprudlende fremført av musikerne Bernt Rune Stray (gitar), Johnny Sjo (bass), Frode Mangen (tangenter) og førstereisgutten i Oslo Gospel Choir-sammenheng, Thomas Gallatin (trommer). Kvinesdølen som ellers spiller trommer for Marit Larsen, Garness og Siri Nilsen, imponerte med sitt ledige og engasjerte spill.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gode solister

At veteraner som Lars Fredriksen, Kine Ludvigsen og Hans Esben Gihle ville levere varene som solister, var ingen overraskelse. Med kveldens store repertoar, fikk også flere andre gjennom sterke solobidrag til fulle vist hvor høyt det vokale nivået er på enkeltmedlemmene i Oslo Gospel Choir.

Aller mest imponerte Hans Petter Hammersmark på avslutningssangen for kvelden, «Let The Church Say Amen». Med tekstens tittel gjorde han seg samtidig til talsmann for et tydelig fornøyd publikum. Disse sangene har vi ikke hørt for siste gang.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur