Skap den gode skolestarten

Ofte handler skolestart både om å glede og å grue seg. 5-6-åringer som starter på skolen har allerede erfaringer med å komme inn i en ny gruppe. De fleste har vært innom barnehage eller park og har med seg ulike opplevelser knyttet til det å være seg sammen med barn og voksne. Det krever omstilling og tid til å bygge ny trygghet når man begynner på skolen og får andre barn og voksne å forholde seg til. Barn er som voksne de reagerer ulikt på det å tilpasse seg en ny gruppe. Noen blir stille og avventende. Andre blir mer aktive og utfoldende.

Kjenner barna. Også foreldre er usikre på hvordan den nye tilværelsen som skolebarn kommer til å bli for ungene deres: Vil de finne seg til rette? Vil de få venner? Klarer de å lære det de skal og vil læreren bli fornøyd med dem?

Foreldre har selv minner og erfaringer som skolebarn og det kan gjøre dem usikre på hvordan det vil gå når barna deres starter. De kjenner barna sine og vet hva som har vært utfordrende for dem i de miljøene barna har møtt så langt. Kanskje har de lett for å bli oppfattet som urolige og bråkete eller de blir usikre og stille i møte med nye mennesker. Foreldrene vet hva barna deres liker, hva de får til og hva de strever med.

Ulik erfaring. Lærere som møter barna ved skolestart har i forskjellig grad erfaring i å ta i mot nye skolebarn. De skal forholde seg til mange små mennesker med ulike behov og jobbe med å etablere en gruppe av 20-30 medlemmer som er ukjente for hverandre og som rimelig raskt skal få mulighet til å trives og kjenne seg trygge. I tillegg skal de hjelpe ungene til å utvikle seg både faglig og sosialt og få dem til å samarbeide på gode måter. Dette er ingen liten oppgave. Det vet enhver leder som skal få en gruppe til å samarbeide. Lærere har mye ansvar og de har etter hvert fått mye kunnskap og nye verktøy for å vurdere barna i forhold til læring og utvikling. Skjemaer skal fylles ut og det skal informeres både til foreldre og skoleledelse.

Viktig kunnskap. Hva kan gi en god skolestart? En far forteller om sin erfaring fra da sønnen begynte på skolen. De hadde kommet flyttende rett før skolestart og var derfor ekstra spente på hvordan det ville bli for sønnen på den nye skolen. Noen dager etter skolestart møtte han på læreren til sønnen og spurte henne om de kunne møtes til en samtale. Læreren svarte hyggelig, det kunne de gjerne, men hun ville ta det litt lenger ut på høsten når hun kjente sønnen bedre og hadde mer å gi tilbakemelding om. Faren svarte at det var han som ønsket å fortelle henne om sin kjenneskap til sønnen, for at læreren kunne være bedre forberedt.

Selv om foreldre ikke alltid har så gode kunnskaper om hva det innebærer for barna deres å begynne på skolen, har alle foreldre førstehåndskjenneskap til egne barn og deres væremåte. De sitter på viktig kunnskap som vil gjøre det mulig for læreren å møte den enkelte på en best mulig måte.

Uforberedte foreldre. Mange skoler har som praksis å vente med foreldresamtaler til langt ut i høstsemesteret. Men det er mye som kan bygge seg opp i løpet av høsten. Spesielt de urolige barna kan tidlig komme inn i negative mønstre hvor deres væremåte oppleves som forstyrrende og et problem. Ved foreldresamtalen utpå høsten kan det bli mye å snakke om av negative episoder når læreren skal gi tilbakemelding om hvordan skolehverdagen fungerer. Det kan handle om at barna forstyrrer, at de er lite konsentrerte eller at de ofte kommer i konflikt med andre barn.

I blant er foreldre uforberedt på at væremåten til barna deres i den grad oppleves problematisk av læreren. De har ikke hatt innblikk i hva som har bygd seg opp. De har kanskje hørt om enkeltepisoder, men ikke at dette er lærerens inntrykk av barna deres. De kan reagere med å gå i forsvar for barnet sitt og rette kritikk mot læreren eller skolen. I slike situasjoner kan både lærere og foreldre raskt få behov for å fordele skyld. Enten er det barnet som er urolig og vanskelig, eller det er læreren som er håpløs og ikke gjør jobben sin.

Tidlig samtale. Ved å ha en samtale med de foresatte allerede ved oppstart av skoleåret kan lærerne legge et godt grunnlag for en senere dialog om vanskelige situasjoner som kan oppstå i skolehverdagen. Slik får også foreldrene selv mulighet til å si noe om hva de ser på som spesielt vanskelig for barnet deres eller hva de mener skal til for at ungen deres trives og får vist sine gode sider. Dette krever mye tid og ressurser av læreren, men kan være en god investering for å bygge slitesterke relasjoner både til barn og foreldre. Når skyttergravene først er etablert, er alltid oppgaven mye vanskeligere.

DISKUTÈR: Hvordan kan lærere og foreldre legge til rette for at barnet skal trives i skolen?