Krever retten til å dø

Livstestament? Å, nei. Det har jeg ikke, og ikke har jeg tenkt så mye på det heller, sier Per Storm Pedersen (85).

Sammen med kameratene Ernst Stenberg (75) og Roger Elling (69) spiser han middag på Engelsborg eldresenter i Oslo. Ingen av dem har tegnet et livstestament. De er likevel klare på at de vil dø mest mulig naturlig, og de ønsker ikke omfattende behandling mot sykdom på tampen av livet.

Jeg vil dø når kroppen vil det, sier Ernst Stenberg.

Et livstestament er en erklæring der man sier nei til å holdes kunstig i live eller motta livsforlengende behandling mot slutten av livet. Livstestamentet skal bevitnes, og du må sørge for at opplysningene er oppdatert.

Utsetter avgjørelsen. De tre mennene på Engelsborg eldresenter er langt fra de eneste som velger vekk et livstestamente. Foreningen Retten til en verdig død har i underkant av 4.000 medlemmer, men leder Levi Fragell skulle gjerne sett at flere meldte seg inn.

Han tror mange tenker på det, men utsetter den endelige avgjørelsen. Dermed blir det aldri gjort.

Det er nok vanlig å tenke «jeg er bare 70 nå, og skal leve til jeg blir 90. Jeg fikser dette senere». Men plutselig er det for sent, sier Fragell.

Beboerne på Engelsborg eldresenter regner med at familien og legen klarer å bli enige om når nok er nok. Men Roger Elling tror mange eldre unngår å tegne livstestament fordi de ikke vil snakke om døden.

Mange gamle har vondt for å innrømme at deres dager snart er talte. Men vi må jo bli fortrolige med tanken. Hvis ikke kan det bli veldig vanskelig den dagen Han slår av lyset, sier han.

Ta et standpunkt. Lege Stein Husebø mener et økende antall eldre og stadig flere demente gjør behovet for livstestament større enn noen sinne.

60 prosent mister bevisstheten før de dør. Det kan dreie seg om dager, uker, måneder eller år. Poenget er at det er ganske sannsynlig at du ikke vil være i stand til å ta en bevisst avgjørelse mot slutten av livet, sier Husebø.

Han oppfordrer alle til å ta et standpunkt, forsikre seg om at det blir tatt hensyn til, og oppnevne en formynder for seg selv.

Egen brosjyre. President Torunn Janbu i Den norske legeforening sier de respekterer pasienters avgjørelser i forhold til livsforlengende behandling, men de støtter ikke aktiv dødshjelp. Legeforeningen har sammen med blant annet Seksjon for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo laget en nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Den skal være en veileder til helsepersonell, samt en støtte til pasient og pårørende i slike vanskelig situasjoner.

Initiativet til veilederen vitner om engasjementet vårt i denne saken. Vi er veldig opptatt av at pasientene skal få best mulig behandling og å lindre lidelse. Det er viktig for oss å ha gode samtaler med pasienter i livets siste faser slik at de får den behandlingen og omsorgen de selv ønsker, sier Janbu.

Beslutninger om livsforlengende behandling må bygge på hva som er til pasientens beste ut fra en medisinsk vurdering og hva pasient og pårørende selv ønsker. Uavhengig av om det er skrevet livstestament eller ikke, er dette vanskelige avgjørelser, mener Janbu.